Panikkangst er en relativt vanlig angstlidelse, og hvis den ikke behandles riktig er det fare for at den kan bli kronisk og etterhvert spre seg, dvs at du blir engstelig for flere situasjoner eller hendelser. Panikkangst består typisk av svært kraftige stressreaksjoner i kroppen (som kvalme, svimmelhet, uro, nummenhet etc) og ofte ledsaget av katastrofetanker (som redsel for å dø, besvime, bli gal, miste kontrollen etc):

La oss gå gjennom dette mer i detalj, og det vil være nyttig for deg å notere ned de angstsymptomene, katastrofetankene og nedreguleringsstrategiene du kjenner deg mest igjen i.

Panikkangst innebærer at man typisk har en del kroppslige reaksjoner som er svært kraftige og forstyrrende, og som kommer i perioder der de bygger seg opp sakte eller brått. Kroppsreaksjonene kan være:

- Svimmelhet

- Uro

- Anspenthet

- Skjelving

- Svette

- Prikking

- Tåkesyn/tunnelsyn

- Økt/dempet hørsel

- Kvalme

- Uvirkelighetsfølelse

- Kvelningsfølelse

- Hyperventilering

- Varme-/kuldebølger

- Plutselig energitap

Videre har man gjerne panikk-/katastrofetanker som oppleves som skremmende. Når man i tillegg har sterk angst, vil disse tankene oppleves som reelle og man kan i etterkant bli forbløffet over hvor ekte frykten kjentes ut. Eksempler på slike tanker kan være:

- Redsel for å dø

- Redsel for å bli gal

- Redsel for å miste kontrollen

- Redsel for å besvime

- Redsel for å falle sammen

- Redsel for å blamere seg foran andre

- Redsel for å ikke få hjelp

- Redsel for å ikke slippe unna

Som en konsekvens av disse panikkanfallene, og frykten for å få dem igjen, utvikler de fleste over tid unngåelsesstrategier for å unngå slike nye anfall. Noen av disse strategiene er bevisste og planlagte, noen er mer ubevisste. Eksempler på slike nedreguleringsstrategier kan være:

- Ta beroligende medikasjon

- Ha medikasjon i lomma

- Ringe noen

- Være med en trygg person

- Puste i firkant

- Roe seg ned i tankene

- Trekke seg unna

- Sette seg nærme utgangen

- Unngå situasjoner

- Ta seg hyppige pauser fra situasjonen

- Ha med flaske vann

- Ha med mobiltelefon

- Drikke alkohol

- Velge tidspunkt da det er få mennesker til stede

Disse kroppsreaksjonene, panikktankene og unngåelsesstrategiene gjør at man bruker store krefter på å overvåke kroppen for nye panikkanfall, får sterke angstreaksjoner som tar mye krefter, lever et mer begrenset liv, og opplever at kroppen jobber mot en. Gjennom flere tiår har psykologer utviklet effektive behandlingsmetoder, som i de fleste tilfellene vil redusere disse plagene kraftig.

Vi ser at alle våre pasienter utvikler forskjellige typer panikkanfall, med forskjellige kroppssymptomer og forskjellige panikktanker. Det er ikke noe problem i denne behandlingen! Målet med dette arbeidet er å vaksinere det mot alle former for panikkanfall, og vi skal guide deg gjennom dette.